En usedvanlig sosial helg! Med usedvanlig hjertelige folk!

Skrevet av Siren
Vi må invitere til "Åpen Terasse"! Og servere god, enkel norsk eplekake, men med deilig italiensk is til! Plutselig kom ideen til hvordan treffe igjen de utrolige hyggelige folkene vi har møtt, og kanskje også noen nye?
Som tenkt, så sagt, så gjort!

Fredag sendte vi ut melding til 11 personer, noen fra skolen, matkurs-verten, et par syklister: Åpen terasse fra kl. 17! Fikk svar fra flere som ikke kunne, og fra noen at de kanskje ville komme innom på vei til noe annet. Og fra en (som vi ennå ikke hadde truffet, bare hatt kontakt på Strava) om de kunne komme så sent som 20.30? Så klart kunne de det!!!
Men før lørdag kl. 17 hadde vi allerede 2 sosiale poster på programmet:

• Aperitivo med Mattheo og Simona fredag etter stengetid. De driver bokhandelen rett oppe i gata, hvor vi har vært innom flere ganger, og de inviterte oss med ut etter stengetid (19.30).
• Sykkeltur lørdag morgen (8.30) med Roberto (som vi har syklet med et par ganger allerede) og naboen hans Simone.

Begge deler ble kjempehyggelig. Det er fremdeles vanskelig, og ganske anstrengende, å kommunisere på italiensk, og de kan faktisk så godt som ingenting engelsk her, så vi står litt fast noen ganger. Men likevel, de er tålmodige med oss :-)

Simone, Christian, Roberto og Siren.

Lørdag var vi tilbake fra en 5-timers sykkeltur kl. 14 og skulle gjøre klart til "terassefest" kl. 17. Vi skyndte oss å handle, laget klar to eplekaker, som bare skulle settes i ovnen, fant en løv-suger og fjernet vinterens løv og barnåler, og fant flere terassemøbler i boden. Vi hadde allerede fredag bestilt og hentet hjemmelaget is fra den lokale isbaren Pianegiani, og kjøpt noen fine hortensia for å gjøre det fint på terassen.

Christian løvsuger:

Så kl. 17 satt jeg klar. Ville noen komme? Og eventuelt når ville de komme? Vi hadde også kjøpt inn vin og chips og pølser (ikke wienerpølser, da), og følte vi var klare for besøk. Jeg bestemte meg for at om det ikke kom noen, ville jeg likevel være fornøyd. Det var fantastisk bare å sitte i ettermiddagssolen og nyte et glass rødvin. Og så tenkte jeg at dette kan vi jo gjøre hver lørdag! Til slutt vil jo sikkert noen komme :-)

Men det kom gjester!

• Kl. 18 kom Pascal, en fransk-amerikansk dame som vi hadde gått sammen med på språkskolen. Et hjertelig gjensyn, men vi snakket faktisk en del engelsk! Men praten gikk lett og vi hadde masse å prate om :-)
• Kl. 19 kom Fiorenza og Ricardo, som hver uke arrangerer matlagingskurs hjemme i egen leilighet, og er verdens hyggeligste mennesker. (HER kan dere se videoinnslag fra da vi var hjemme hos dem). Både Pascal og Fiorenza og Ricardo hadde annen avtale senere og gikk etter en stund.
• Kl. 20.30 kom Roberto, vår sykkelvenn, guide og døråpner, og Gabriele, en sykkelvenn vi ennå ikke hadde truffet. Og de hadde tatt med seg koner og enda et vennepar! I tillegg hadde de med pizza og øl. Det ble virkelig en kveld vi vil huske. Fantastiske folk! Tenk å gidde å komme til et vilt fremmed utenlandsk par, en lørdagskveld, og ta med pizza og øl! De ble til over midnatt. 

Med de samme folkene, pluss noen til, avtalte vi å sykle til Assisi dagen etter, en 125 km tur. Vi måtte opp 7.30!
Og det ble jo også en mega-opplevelse: 11 stykker (på litt ulikt nivå), på sykkeltur til Assisi, en av verdens vakreste byer. Men den turen er allerede dokumentert med video som du eventuelt kan se
HER.

Pascal, vår studievenninne fra La Lingua la vita

Ricardo og Fionrenza, hjertevarme og inkluderende!

Francesca, Gabriele og Flaminia

Gabriele

Roberto, vår første venn, guide og døråpner. Grazie per tutto, Roberto!

Francesca må bruke fingerspråk for at Siren skal forstå!

Deborah og Luigi

Flaminia, Francesca, Gabriele og Roberto. For en gjeng!

Etter helgen er vi så utrolig takknemlige for at det finnes slike folk som er så åpne, inkluderende og hjertelige som de vi har truffet her. Jeg ønsker også å være slik! Men vi var også ganske slitne, ikke av å sykle, men av å kommunisere på et språk vi ennå ikke behersker.
Vi har allerede avtaler om flere treff, både med og uten sykkeltøy. Og vi har avtale om tur til romanske katakomber (de eneste i Italia utenom Roma!).

Denne helgen er til nå høydepunktet i vårt opphold her. Men vi begynte faktisk på skolen igjen idag (var egentlig ferdige før påske). Vi har innsett at hvis vi skal kunne kommunisere på høyere nivå enn en 5-åring, må vi kunne språket bedre. Så vi går på med krum nakke, for de folkene vi har truffet ønsker jeg å føre dypere samtaler med.
Ci vediamo, amici italiani!

Søndagens sykkelgjeng til Assisi: Fra venstre: Leonardo, Stefano, Mauro, Alessia, Roberto, Francesca, Luigi, Christian, Siren, Bruno, Gabriele