Skrevet av Christian
Idag kom vi nesten på norsk tv. Eurosport sendte nesten to timer fra proffsykkelrittet Strade Bianche i Toscana idag. Vi sto pent plassert i løypa, men dessverre 10 km før der sendingen begynte. Og i målområdet var vi akkurat utenfor bildet. Men fortvil ikke: vi har våre egne bilder, såklart.
Siren heier sammen med noen naboer, mens hovedfeltet suser over søla.
Strade bianche betyr hvite veier og med det mener de grusveier, for de er ganske hvite her i Italia. Iallfall vanligvis. Idag var de riktignok mer gulbrune - av søle. Etter en uke med snø, har det nemlig regnet i et par døgn. Så etter rittet, var det heller rytterne som var hvite, av sølesprut.
Imorgen skal vi sykle et turritt i de samme løypene, bare litt kortere, sammen med 5000 andre. Start og mål er i Siena, drøyt halvannen time fra der vi bor, i Todi. Derfor overnatter vi på hotell like ved løypa, et par mil fra Siena.
Her er en liten video fra vår opplevelse idag. Det kommer nytt innlegg imorra kveld, med rapport fra vårt eget Strade Bianche.
Uniformert heiagjeng venter på Edvald.
Edvald kommer. I front av gruppe to.
Siren henger seg på noen av proffene som har brutt.
Fremme på Piazza del Campo i Siena.
Vi holdt på å rote oss bort, etter hjelpeløs feilnavigering av undertegnede. Rakk målgang med to minutters margin. :-P
Utenfor hotellet vårt i Monteroni d'Arbia.
Fin plass. Kort vei fra bilen.
Det er bare oss som spiser middag så tidlig som kl 20 en lørdags kveld.
Skrevet av Christian
Nå er det på tide å fortelle om vår gode oppdagelse angående reising og opplevelser. De som kjenner oss vet at vi liker å sykle og mange tror at vi gjør det hele tiden. Og noen tror at vi bare gjør det for å trene og at vi trener for å kunne prestere i konkurranser.
Men sykling gir også ekstremt mange gode opplevelser i seg selv. Hver sykkeltur tar oss ut i naturen og elementene, og veldig ofte fører turen oss til steder vi ellers aldri ville ha kommet. Spesielt gjelder dette på reiser og ferie.
Den beste måten å utforske på
Alltid når vi er på et nytt sted, så studerer vi kart og bilder fra området rundt oss, for å finne de fine og spennende plassene. Det kan være landemerker og naturområder eller byer og sjøer. Å sykle stille og rolig igjennom en liten, idyllisk landsby er noe helt annet enn å kjøre igjennom med bil. Eller fjelltopper - det er noe spesielt å nå toppen for egen maskin, samtidig som du da kan nyte utsikten over det området du nettopp har syklet igjennom.
Hvis mulig, har vi med egne sykler, og hvis ikke, prøver vi å leie. Akkurat nå er vi på et nytt sted, og alle veier fører oss til steder vi ikke har vært. Vi bor i den lille byen Todi, midt i Italia, og begynner å bli kjent her. Gradvis utvider vi omkretsen og gjør området til «vårt».
Montecastello - fra 800 f kr
Her i området ligger de fleste småbyene på koller. Så når vi går ut i parken utenfor huset vårt, så ser vi over dalen til en fin kolle 8 km unna, der det ligger en liten by eller borg. Vi fant en fin rute på kartet og syklet dit etter skolen igår. Her er en liten film fra besøket. Det er selvfølgelig helt uvanlig at det er snø der og folk flest holder seg innendørs...
Og her er noen bilder fra gårsdagens tur.
Elven Tiber.
Første blikk inni borgen Montecastello.
«Verdens minste teater»: Il teatro della Concordia.
Jeg presset meg nok litt i overkant på Granfondo dell'Amore. Christian var hjelperytter og oppmuntret til å ikke slippe gruppen, til å ta inn luker, og til å pushe bra hele tiden. Og siden jeg er så glad i han og vi syklet "Kjærlighetsrittet" (og kanskje litt fordi jeg ønsket å prestere best mulig), pushet og pushet og pushet jeg. Av sykkeltid på 2.32 hadde jeg 1.16 i sone 4! Jeg har aldri hatt så høy puls så lenge før, og heller aldri hatt så høy snittpuls før; 160. Jeg har makspuls på 185.
I to døgn etterpå har jeg vært temmelig vrak. Verk i beina og kraftløs, egentlig i hele kroppen. Jeg begynte å tenke på om anstrengelsene kunne ha ført til rabdomyolyse (se forklaring her: Hva er rabdomyolyse?) Jeg har en tendens til alltid å tenke "worst case", så jeg så for meg lege/sykehus og ødelagt vårsesong på sykkel. Fulgte med på fargen på urinen, og var glad så lenge den ikke var mørk. Masserte beina, drakk mye, lå på sofaen, sov. Og så plutselig kom jeg litt tilbake til verden igjen, 2 døgn etter anstrengelsen.
Tror jeg skal ta det litt mer piano i helgens ritt, Strade Bianche!
Jeg pushet hardt i alle bakker. Christian synes det var lett, så han fotograferte til og med underveis!
Lykkelig i mål på Granfondo dell'Amore, før kroppen fikk en liten kollaps.
Skrevet av Christian
Vår italienske hjemby har for én gangs skyld kledd seg i hvitt. Vi vet ikke om det er ment som en slags velkomst for oss. I så fall føler vi oss beæret, og jeg tenker jeg må utnytte og dokumentere så godt jeg kan. Så her er et par filmer jeg laget igår fra den vakre vinteren i Umbria.
Først kan du bli med opp i lufta på nord-vest siden av Todi, der vi bor. Jeg klarte ikke filme mer enn dette, før fingrene verket av kulde. Det var ganske kald vind.
Utpå ettermiddagen stilnet vinden og sola varmet faktisk ganske bra. Da var det på tide med sightcycling. Utforskning på sykkel.
Det var en en fantastisk opplevelse. Det er så tydelig at både folk og landskap er helt uvant med så mye snø. Det førtes som en blanding av Hovden og Syden. Mandelblomter og snøføyke.
På videoen kan Todi skimtes i bakgrunnen. Det kommer noen blere bilder etter hvert. Men nå må vi snart på skolen.
Skrevet av Christian
I natt har det snødd i Todi. Det er
nærmest unntakstilstand i hele Italia. Her i Todi er språkskolen vår
stengt, fordi lærerne ikke klarer å komme seg på jobb. Dermed fikk jeg
tid til en fotosafari i snøkledd middelalderby.
Hvis du klikker på det første bildet, så kan du bla mellom alle bildene.
Skrevet av Siren
Turritt på sykkel i Italia kalles for Granfondo. I dag syklet vi Granfondo dell'Amore (kjærlighetens turritt)! Det kan jo ikke bli mer romatisk enn det, særlig når løypen går innom middelalderbyer i hjertet av Italia.
Etter bare 2 turer på raceren ute startet vi altså rittsesongen. Ut i fra navnet på rittet skulle man jo forvente at dette var et romantisk og deilig ritt å sykle, men alle ritt blir hva man gjør det til. For min del ble det helt helt sinnsykt hardt!
Det ble ikke mye romatikk underveis i hvert fall (bortsett fra ca 2 sekunder som jeg kommer tilbake til senere). Men kjærlighet kan vises på så mange måter, f.eks. ved å være hjelperytter for sin kone gjennom hele rittet. Det betyr ikke at jeg ikke måtte jobbe. Jeg hadde snittpuls 2 slag under sone 4! De som driver med trening, vet at det er hardt, når rittet er 81 km og varer i 2,5 timer. Nå er jeg helt kaputt!
Men for en opplevelse å sykle turritt her. Aller startet samtidig ( i
dag var vi mellom 400 og 500). Ingen stygg kjøring, ingen villmenn i
feltet, masse vakter langs løypen og på motorsykler, og omtrent ikke
møtende trafikk. Langs løypen var det matstasjoner hvor det ble langet
vannflasker til de som vil ha. Etter rittet var det "Pasta party",
gratis for alle syklistene. Her fikk vi varm pasta bolognese med
svinefilet og bønner, brød og kake. De serverte til og med vin til! I
tillegg til vann da. Og da jeg attpåtil syklet såpass bra at jeg ble nr.
3 i damer over 40-klassen (og nr. 5 totalt), vanket det i tillegg
premie som inneholdt vin, øl, mortadella, italiensk salamipølse, pasta,
juice, kaker og kjeks, verdt godt over deltakeravgiften på 30 euro!
Neste helg er det Strade Bianche. Lørdag skal vi være tilskuere til proffenes ritt (både damer og menn) med flere norske på startstreken. Søndag skal vi selv sykle Gran Fondo Strade Bianche, med 5000 deltakere!
Sykling har vi jo drevet mye med hjemme i Norge også, men her blir det i tillegg en arena for å knytte kontakter. Og i dag har vi fått våre 2 første sykkelvenner, Roberto Castelli (som jeg allerede har hatt kontakt med på Strava) og Massimiliano Servo, som vi pratet med på pasta party'et. Så nå blir vi invitert med på langturer i helgene :-)
Det er deilig å være norsk i Italia!
Startfelt på ca 450 syklister, i rekkefølge etter påmeldingstidspunkt.
Vi hadde startnummer 39 og 40. En gest til utlendinger å få starte tidlig i feltet?
Pasta bolognese med svinefilet ++
Massimiliano, syklist og triatlet fra Perugia :-)
Premieutdeling for W2 (damer over 40, tror jeg?) Jeg ble nr. 3 :-)
Bra innhold i den der premieposen!
Christian filmet premieutdelingen. Speakeren klarte hele navnet :-)
