Vi tar bilder hele tiden. Det gjør iallfall jeg. Noen ganger tar jeg bilde bare med øynene, men ofte ønsker jeg å se bildet igjen siden og jeg har som regel lyst til å vise det til andre. Så for meg er mobilen først og fremst et kamera og den er alltid med på tur.
Problemet er at bildene veldig ofte ikke klarer å gjengi opplevelsen. Fargene og lyset blir litt kjipere, i tillegg til at luktene og lydene mangler. Og så får man gjerne ikke plass til alt i ett bilde. Akkurat det siste kan man ofte løse ved hjelp av panoramafunksjonen på mobilen. Den har jeg blitt veldig glad i.
Her har jeg samlet endel av panoramabildene Siren og jeg har tatt de siste tre månedene her i Umbria.
Sykkelturene
Montefiascone, med utsikt over Bolsena-sjøen.
Det er deilig å komme hjem til et sånt syn, når vi har følt oss litt daffe på en sykkeltur. (Her må det innrømmes at jeg har brukt Photoshop for å flytte Siren fra et vanlig bilde (tatt noen sekunder før) til dette panoramabildet.)
Monti Martani, med utsikt mot Todi og Massa Martana.
Civita di Bagnoregio med 13 fastboende. Adkomst kun via broen til høyre. Bildet er tatt fra Lubriano.
Relais Todini, like ved Collevalenza.
Siren på vei opp til Trevi.
Loreto, et bittelite tettsted med egen kirke og speil.
Sightcycling i Spoleto
Utsikten fra Civitella del Lago, mot den oppdemmede Corbara-sjøen 300 nedenfor.
Utsikten fra Todi
Vinter i Umbria. Utsikt mot syd: Collevalenza og Monti Martani.
Første solnedgang i Todi. 50 m fra huset vårt.
Stadig vekk er det morgentåke i dalen nedenfor Todi.
Utsikt fra parken i østkanten av Todi, mot syd.
Solnedgang fra «vår» park.
Morgendis fra San Fortunato, mot syd-vest.
På innsiden av Todi
Domkirken i Todi.
Bitteliten kirke med berømte nyrestaurerte fresker på veggene. Vi var så heldige å komme på en konsert med elever fra den videregående skolen i Todi.
Den gamle veien på nordsiden av Todi.
Middelaldermarked på Piazza del popolo.
Oppvisning under middelalderdagene.
Karakteristiske takbuer i Todi
Utsikt mot øst.
Isutvalget hos Pianegiani. Alle er laget i butikken, og vi har snart smakt på alle.
Blomstene i Umbria
Blomstene er en stor del av sykkelopplevelsene våre her i Umbria. I slutten av april kommer valmuene. Her fra Collazone mot Marsciano.
En egen valmueåker nedenfor San Terenziano.
En fantastisk blomstereng mellom San Donato og Viepri.
Monti Martani. Selv over 1000 meter er kollene nesten bare grønne og dekket med blomster.
Skrevet av Christian
Vi har vært på ferie fra ferien.
(Egentlig er vi ikke på ferie her i Todi, vi bare bor her noen måneder.)
Saturnia er et lite sted sydvest i Toscana, snaut to timer i bil fra Todi. Der tyter det opp varmt vann fra jordens indre, med en intens svovellukt. Og ved en gammel mølle, er det en liten foss, kalt Cascate del Mulino. Her lager svovelet og det varme vannet avleiringer som blir til små bassenger i mange etasjer nedover. Helt fantastisk - helt åpent - og helt gratis. Vannet holder ca 37 grader og fossen lager det beste boble- og massasjebad du kan tenke deg, i alle ulike styrkegrader.
Vi reiste hit på søndag og tok med oss kveldsmat i en vanntett plastkasse. Når det mørknet og folk begynte å gå, rigget vi oss med telys, vinglass, sandwich, salami og tomater. Eventyrlig stemning.
Dagen etter tok vi en sykkeltur ut til kysten av Toscana, til en halvøy som heter Monte Argentario. Den er knyttet til fastlandet med tre sandstrender, kalt tombolo. Litt gøy å sykle ved sjøen igjen, for oss som bor midt inne Umbria.
Det måtte bli videoer fra begge opplevelsene.
Cascate del Mulino ligger helt åpent rett ved veien. På kollen bak, ligger landsbyen Saturnia. Dronefoto: Christian Wulff.
Temperert vann, temperert vin, temperert Siren.
Sykkeltur i skogen på en av de tre sandbroene som knytter halvøya Monte Argentiero til fastlandet.
