Skrevet av Siren
I går ble vi jammen meg intervjuet på Sørlandssendingen. Vi hadde helt glemt bort avtalen, og ble litt tatt på sengen! Hadde akkurat våknet, så det var morgen-stemmer og ikke særlig gjennomtenkte svar. Men hvis noen vil høre det, så finnes det her . Da kommer du kommer du rett til intervjuet, med en sang innimellom. Hvis ikke så er det innslag nr. 8 og 9 (2.16 ut i sendeingen).
https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-soerlandet/DKSL01004018/23-02-2018#t=2h16m40s
lørdag 24. februar 2018
fredag 23. februar 2018
Vårt italienske hjem
Skrevet av Christian
Buona sera. Dette er nok et innlegg for spesielt interesserte. Se video litt lenger ned. Siren og jeg har ankommet vårt bestemmelsessted. Her i den lille byen Todi, skal vi bo omtrent frem til sommeren. Vi har bare såvidt fått utforsket byen, det kommer snart et innlegg om den så snart vi har fått sett oss om.
Foreløpig har vi nok med å ta inn over oss denne leiligheten. Vi hadde sett bilder, så vi visste det var fint. Men den var bare så mye større og lekrere enn vi trodde. Og en perfekt plassering i byen.
Jeg klarte ikke å la være med å lage en liten omvisningsfilm.
Det er sikkert ikke så lett å få et ordentlig inntrykk, men. Og
jeg må beklage mye dårlig lyd. Både vindstøy og knirking i mikrofonen. Lover bedre lyd neste gang. Vi fant leiligheten gjennom Welcomeservice. Og fikk god hjelp av Paola. (Håper å kunne få presentere henne senere her på bloggen. Ved siden av utleieservice arrangerer hun bl a en musikkfestival.) Leiligheten vår ligger i nesten hele andreetasjen av Palazzo Mortini.
Ellers gjør vi så godt vi kan med å øve italiensk og spise italiensk. Igår: tortelllini med basilikumsaus, idag: gnocchi med spekeskinke, egg og pesto. Siren har funnet en rimelig lokal vin, og jeg har funnet Birra Moretti, en sikker vinner. Spisebordet er et par hundre år gammelt.
Buona sera. Dette er nok et innlegg for spesielt interesserte. Se video litt lenger ned. Siren og jeg har ankommet vårt bestemmelsessted. Her i den lille byen Todi, skal vi bo omtrent frem til sommeren. Vi har bare såvidt fått utforsket byen, det kommer snart et innlegg om den så snart vi har fått sett oss om.
Foreløpig har vi nok med å ta inn over oss denne leiligheten. Vi hadde sett bilder, så vi visste det var fint. Men den var bare så mye større og lekrere enn vi trodde. Og en perfekt plassering i byen.
Jeg klarte ikke å la være med å lage en liten omvisningsfilm.
Det er sikkert ikke så lett å få et ordentlig inntrykk, men. Og
jeg må beklage mye dårlig lyd. Både vindstøy og knirking i mikrofonen. Lover bedre lyd neste gang. Vi fant leiligheten gjennom Welcomeservice. Og fikk god hjelp av Paola. (Håper å kunne få presentere henne senere her på bloggen. Ved siden av utleieservice arrangerer hun bl a en musikkfestival.) Leiligheten vår ligger i nesten hele andreetasjen av Palazzo Mortini.
Ellers gjør vi så godt vi kan med å øve italiensk og spise italiensk. Igår: tortelllini med basilikumsaus, idag: gnocchi med spekeskinke, egg og pesto. Siren har funnet en rimelig lokal vin, og jeg har funnet Birra Moretti, en sikker vinner. Spisebordet er et par hundre år gammelt.
 |
| Utsikten fra balkongen på soverommet. |
torsdag 22. februar 2018
Den lengste omveien i livet
Skrevet av Christian
Livet er jo en ganske lang omvei. Den slutter ofte omtrent der den begynte. Underveis skjer det ganske mye som ikke var så lett å forutse, men som vi absolutt ikke ville vært foruten. Jeg tenker at det er sånn med de fleste omveier, både de ufrivillige og de frivillige. Det er ikke sikkert at omveien er den enkleste eller den korteste veien, men den kan allikevel ofte være den beste. Det er ikke alltid vi vet hva vi egentlig vil ha.
Akkurat nå er jeg på begynnelsen av en av mine lengste omveier. … Eller kan det tenkes at jeg er på slutten av en nesten 50 år lang omvei? Var det kanskje Umbria i Italia jeg egentlig skulle til? Umulig å si. Er det egentlig noen som vet hvor de skal? Og har det noe å si?
Uansett: på denne omveien reiser jeg sammen med en dame som ikke er fullt så glad i uforutsigbarheter som jeg. Hun er derimot veldig god til å være et sted og til å verdsette en opplevelse og til å nyte en tilværelse. Det kommer også godt med. Jeg har selv en tendens til å lengte etter det uvante og det som kommer. Nå har vi funnet en måte å få masse av begge deler. Tre måneder på samme sted, der vi vet det vil være mye å nyte. Men samtidig masse uforutsigbarhet.
I øyeblikket har vi ennå ikke nådd vårt nye hjem i Todi. Men vi er på vei. En 2300 kilometer lang vei. Allikevel har vi tatt oss tid til et par omveier. Vi prøver å minne hverandre om at veien ikke bare er en vei, men en del av opplevelsen. Derfor tok vi en ekstra overnatting. Det er uansett ikke noe gøy å ankomme Todi i mørke.
Derfor, etter å ha kjørt på sommerdekk over Alpene og Dolomittene og kommet ned til Trento, så svingte vi av motorveien og tråklet oss oppover fjellsiden mot Monte Bondone, til et lite sted som heter Norge. Fin natur, høye fjell og ganske få hus. Og folk gikk på ski i gatene. Dere tror selvfølgelig jeg tuller. Men stedet finnes. Bare se på bildene.
Norge varte bare noen hundre meter. Litt senere var vi på toppen av den 22 kilometer lang bakken, til Vason. Det spesielle med den er at Siren hadde vært der før. På sykkel. Under master-VM i Trento for noen år siden var denne bakken slutten på løypa. Det gikk mye lettere med bil. Men opplevelsen var nok større på sykkelen.
Jeg har begynt å kalle sånne avstikkere for omveier. Selv om jeg tenker at de like ofte er snarveier til gode opplevelser.
Imorra tror jeg vi skal lage første videoinnlegg til bloggen. Da skal vi vise frem vårt nye hjem og vår nye hjemby.
Livet er jo en ganske lang omvei. Den slutter ofte omtrent der den begynte. Underveis skjer det ganske mye som ikke var så lett å forutse, men som vi absolutt ikke ville vært foruten. Jeg tenker at det er sånn med de fleste omveier, både de ufrivillige og de frivillige. Det er ikke sikkert at omveien er den enkleste eller den korteste veien, men den kan allikevel ofte være den beste. Det er ikke alltid vi vet hva vi egentlig vil ha.
Akkurat nå er jeg på begynnelsen av en av mine lengste omveier. … Eller kan det tenkes at jeg er på slutten av en nesten 50 år lang omvei? Var det kanskje Umbria i Italia jeg egentlig skulle til? Umulig å si. Er det egentlig noen som vet hvor de skal? Og har det noe å si?
Uansett: på denne omveien reiser jeg sammen med en dame som ikke er fullt så glad i uforutsigbarheter som jeg. Hun er derimot veldig god til å være et sted og til å verdsette en opplevelse og til å nyte en tilværelse. Det kommer også godt med. Jeg har selv en tendens til å lengte etter det uvante og det som kommer. Nå har vi funnet en måte å få masse av begge deler. Tre måneder på samme sted, der vi vet det vil være mye å nyte. Men samtidig masse uforutsigbarhet.
I øyeblikket har vi ennå ikke nådd vårt nye hjem i Todi. Men vi er på vei. En 2300 kilometer lang vei. Allikevel har vi tatt oss tid til et par omveier. Vi prøver å minne hverandre om at veien ikke bare er en vei, men en del av opplevelsen. Derfor tok vi en ekstra overnatting. Det er uansett ikke noe gøy å ankomme Todi i mørke.
Derfor, etter å ha kjørt på sommerdekk over Alpene og Dolomittene og kommet ned til Trento, så svingte vi av motorveien og tråklet oss oppover fjellsiden mot Monte Bondone, til et lite sted som heter Norge. Fin natur, høye fjell og ganske få hus. Og folk gikk på ski i gatene. Dere tror selvfølgelig jeg tuller. Men stedet finnes. Bare se på bildene.
Norge varte bare noen hundre meter. Litt senere var vi på toppen av den 22 kilometer lang bakken, til Vason. Det spesielle med den er at Siren hadde vært der før. På sykkel. Under master-VM i Trento for noen år siden var denne bakken slutten på løypa. Det gikk mye lettere med bil. Men opplevelsen var nok større på sykkelen.
 |
| Christian ville gjerne hatt med snøbrett. |
 |
| Siren, der hun hører hjemme. |
 |
| Høye fjell, mye skog, langt mellom husene. Typisk Norge. |
 |
| Dolomittene sett fra Monte Bondone. |
Jeg har begynt å kalle sånne avstikkere for omveier. Selv om jeg tenker at de like ofte er snarveier til gode opplevelser.
Imorra tror jeg vi skal lage første videoinnlegg til bloggen. Da skal vi vise frem vårt nye hjem og vår nye hjemby.
tirsdag 20. februar 2018
Reisenerver og skyhøye cortisolverdier!
Skrevet av Siren
Jeg er utrolig dårlig på å reise! Jeg er god på planlegging, men liker ikke å pakke og liker ikke så godt å reise. Jeg liker å være fremme. Jeg er bare ikke god på å komme meg dit. Siste 3 dagene har kroppen vært full av stress og uro. I mangel av beroligende rødvin i hus, måtte jeg for et par dager siden ty til en søt, hvit Asti for ikke å gå fullstendig i frø!
Nå er vi altså på vei!
Har vi husket alt? Sykler, pc’er, pass, harddisker, reiseforsikring, Helfo-kort, verktøy, sykkellås, 20 forskjellige ladere og strømforsynere italienskbøker, reservedeler +++. Alkurat nå vet jeg ikke, men jeg håper det. Jeg er flink på å skrive huskelister og krysse av.
Stressnivået vil antagelig avta etter hvert som vi nærmer oss målet. Men jeg er litt bekymret for å kjøre over Alpene i vintervær på sommerdekk. Så enn så lenge må jeg bare takle stressnivået, i kjørbar tilstand 😜
NB! Cortisol er ikke dop eller dopingmiddel, men et stresshormon kroppen produserer ved psykiske påkjenninger 😜
Jeg er utrolig dårlig på å reise! Jeg er god på planlegging, men liker ikke å pakke og liker ikke så godt å reise. Jeg liker å være fremme. Jeg er bare ikke god på å komme meg dit. Siste 3 dagene har kroppen vært full av stress og uro. I mangel av beroligende rødvin i hus, måtte jeg for et par dager siden ty til en søt, hvit Asti for ikke å gå fullstendig i frø!
Nå er vi altså på vei!
Har vi husket alt? Sykler, pc’er, pass, harddisker, reiseforsikring, Helfo-kort, verktøy, sykkellås, 20 forskjellige ladere og strømforsynere italienskbøker, reservedeler +++. Alkurat nå vet jeg ikke, men jeg håper det. Jeg er flink på å skrive huskelister og krysse av.
Stressnivået vil antagelig avta etter hvert som vi nærmer oss målet. Men jeg er litt bekymret for å kjøre over Alpene i vintervær på sommerdekk. Så enn så lenge må jeg bare takle stressnivået, i kjørbar tilstand 😜
NB! Cortisol er ikke dop eller dopingmiddel, men et stresshormon kroppen produserer ved psykiske påkjenninger 😜
 |
| Fullpakket bil med 4 sykler på taket og sommerdekk! |
 |
| Timene på Superspeed utnyttes til nok en leksjon med italiensk. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)