"Du rykker tilbake til start!"

Skrevet av Siren

4 uker på språkskole er over. Så hva nå?

Jeg har bestemt meg for å begynne på nytt! 
Jeg skal starte på side 1 i nybegynnerboka. Jeg har til og med gått enda et skritt lenger bakover enn det og kjøpt meg en billedbok for barn. Tror den blir nyttig 😅😕

Nyttige ord!

Grammatikkunnskapene mine ligger langt foran ordforrådet mitt. Da blir det faktisk vanskelig å snakke. Vi stotrer og famler nesten mer nå enn vi gjorde for et par uker siden, for vi tenker på å bruke riktig kjønn på substantivene, riktige endinger på verbene, riktig bruk av preposisjonene, riktig setningsoppbygning, riktige pronomener, riktig plassering av direkte og indirekte objekt (som står helt annerledes plassert enn i norsk språk!), og så bare stopper det helt opp! Det å kunne grammatikken blir egentlig en barriere for å snakke.

Konklusjon: Det tar tid å lære språk!
Språk er ikke noe man kan lære ved skippertaksjobbing. Dette har jeg hørt fra språklærere på KKG mange, mange mange ganger, ofte i samtale med elever som strever med språkfag. Nå har jeg virkelig erfart det, og jeg skal virkelig vise forståelse for elevene mine når de snakker om hvor vanskelig de synes det er med engelsk eller tysk eller fransk eller spansk. Men jeg vet også at det går an, og jeg har gjort meg opp meninger om hva som må til for at jeg faktisk skal videreutvikle meg.

Piano! Piano!
4 uker sammenhengende på språkskole har vært litt for mye. Språkkunnskapene har ikke fått tid til å modnes før nye momenter har blitt lagt til både innenfor grammatikk og vokabular. Nå skal vi fortsette på egenhånd, men det er veldig aktuelt å melde seg på en uke til etter at vi har jobbet på egenhånd noen uker.
Jeg tenker at det hadde vært bra å delt de 4 ukene opp i bolker med pause mellom, f.eks. 2+2 eller 2+1+1, nettopp for at ting skal modnes og brukes, og kanskje til og med feste seg i hukommelsen, og til slutt automatiseres. Det er en lang vei. Men selv om jeg syns det er kjempevanskelig og jeg fikk helt jernteppe for ALT i dag, som var vår siste skoledag, så syns jeg det er gøy.

Og jeg vil fortsette!
Ci vediamo! 

Siste time med Agnese, en fantastisk lærer! Vi spiller ordspill :-)

Den nye dagsrytmen

Skrevet av Siren
Dagsrytmen i Italia er IKKE som i Norge, verken den offentlige eller den personlige.
For eksempel var det helt UHØRT å skulle ha middag FØR kl. 20 da vi skulle spise sammen med studenter og lærere. Men akkurat middagstid kl. 20 (eller senere) har vi for så vidt praktisert i mange år også hjemme i Norge. Det har liksom passet vår livsstil. Det er siestaen som er veldig annerledes.

Mye styres av siestaen, som stort sett varer fra 13-16. I Todi er da alle butikker stengt, som bokhandler, apotek, turistkontor, klesbutikker. Folk går hjem for "pranzo" (=lunsj). Kl. 13 er det stor trafikk av av biler og busser i de smale gatene i den knøttlille byen, som skal hente skolebarna. I større byer, og i hvert fall i byer som Roma og Firenze, er det mange som jobber fra 8-16 (eller 17 eller 18), men i mindre byer er siestaen fri. Vår skoledag har vart fra 9-13. Etter skolen har vi noen ganger hatt behov for å kjøpe et eller annet, men alt er stengt. Bortsett fra pizzeria'er og barer (=kafeer). Her kan vi få vår cappucino og en "cornetto con crema" hvis vi vil.
Til gjengjeld så har da butikkene gjerne åpent fra 16-20.30, også innefor bymuren.

Til lunsj har vi ofte kjøpt pizzastykker på "Dige's", en populær pizza-bar som også brukes av skoleungdommer. Så det er ofte lang kø her, men pizzaen er så god at det er verdt å vente noen minutter 😆 Og den er billig!
Vel så ofte har vi bare gått hjem etter skolen og spist enten varm lunsj, som en enkel pastarett, eller bare noe skiver eller korn med yoghurt hvis vi skal ut å trene en tur.

Den perioden vi har vært her har vært preget av MYE regn og kulde, så det har ikke blitt så veldig mange sykkelturer. Da består vår "siesta" av en del jobbing. Christian har laget seg et kontor av et nattbord og en hylle fra et klesskap, og kontorstol av en spisestol med en stor pute på. Som hjemme jobber han egentlig til alle døgnets timer, og er flink til å utnytte tiden. Denne uken har vi begynt på skolen kl. 10, så da har han gjerne jobbet halvannen time før skolen.

Middag er altså ofte i 20-tiden. Men hvis vi skulle være sultne før, og vi ikke har særlig mat i hus, så er det INGEN restauranter som åpner før 19.30, så da er det bare vente til de åpner :-)

"Dige's pizza". Har blitt en del pizzastykker herfra. Og flere kommer det til å bli!

Christians kontor. ingenting i ideelle mål og størrelser, men det funker :-)

Sirens "kontor" (på solskinnsdager vel og merke! Og de har det vært få av.)

Det har vært mye regn, og regnværsturene har kanskje ført til at jeg er kraftig preget av astma og luftveisplager om dagen.

På sykkeltur med en 78-åring!

Skrevet av Siren
Forrige søndag skulle vi egentlig syklet et lokalt sykkelritt, men så avlyste de 10 minutter før start fordi det regnet!!! Men vi fikk noe ut av det likevel. En av arrangørene fortalte nemlig at de var en gjeng som skulle sykle sammen tirsdag kl. 15, og vi kunne være med 😆😊

Jippi! Endelig en sykkeltur sammen med noen og anledning til å snakke sammen på en rolig langtur.

"Gamlegutta" i Todi på tur med "ungdommen" fra Norge

Men neida! Det skulle ikke bli noen rolig langtur. Vi kom til den lokale bensinstasjonen som var oppmøtepunkt 1 minutt før 15, og da var det bare bånn gass avgårde. Ikke noe snikksnakk før start, eller snakk om å vente på om det kom flere. Og allerede i første bakke skjønte jeg at dette ikke ble noe "kjære mor" med pratepuls og tid til å tenke ut enkle italienske setninger.

Det var maks opp ALLE bakkene, og her er gjerne bakkene 4-5 km. Men de spurtet også i 150-meters-bakker. Heldigvis ventet de på toppen på sistemann, og heldigvis var ikke jeg sistemann! Jeg la all min stolthet i å IKKE være sist. Tenke seg til at de skulle måtte vente på en norsk dame, som sinket de på turen sin. Nei takk! Det skulle jeg ikke være.

Og da de etter hvert så at vi hang med, tødde de litt opp og turte å snakke til oss. Yngstemann Lamberto på 56 fortalte stolt at eldstemann Giancarlo var 78! Jeg holdt på å dåne. Sinnsykt sterk, atletisk og foran meg i alle bakkene. Stemningen i gruppa ble god, med latter og prat, og det ble faktisk enda bedre da Christian plutselig tråkket av hele pedalarmen. Da ble det en pause, og da vi skulle til å sykle igjen, hadde Gianfranco punktert, så pausen ble enda lenger.

Det ble altså en utrolig hyggelig og ikke minst morsom sykkeltur! Jeg satt faktisk og smålo for meg selv over "kranglingen" de imellom, og over måten de trente på, som for meg var helt fremmed. Men jeg var temmelig gåen etterpå! Og det med "pensjonistgruppen". Tror ikke jeg tør prøve meg på tur med folk på egen alder hvis dette er standarden.
De sykler sammen hver tirsdag og torsdag (hardt) og rolig på lørdager, hvis det IKKE regner, da. Det blir nok flere turer med gjengen ;-) Må bare ta disse treningene som "bedriftsritt".

Bra trøkk i bakkene. Men jeg skulle IKKE slippe!

Strava som sosialt medium
Flere av syklistene bruker Strava (en app for å registrere trening og følge andre syklister). Til og med Giancarlo på 78 bruker Strava! I tiden før vi reiste nedover har jeg søkt opp syklister i Todi-området og begynt å følge de. Det gir en mulighet for kontakt, og jeg har nå fått mange italienske følgere som følger meg tilbake på Strava. Og da vi traff gjengen, var det faktisk en som visste navnet mitt uten at vi hadde hilst på hverandre. Hyggelig og nyttig :-)

Så ble det faktisk litt prat, ispedd litt gestikulering, i de rolige partiene.

Oppdaget nye sykkelveier med nydelig utsikt, her mot Montecastello nærmest og Todi i bakgrunnen.

Giancarlo på 78 år leder an!

Teknisk uhell og hyggelig prat :-)

Vi kom hjem i det solen gikk ned, men også her blir dagene lengre og lengre dag for dag.