Å lære seg et språk krever mye egeninnsats, i hvert fall i voksen alder. Nå har vi gått på språkskolen "La Lingua La Vita" i 2 uker, med 4 timer undervisning hver dag. Det skal i utgangspunktet være 2 timer grammatikk og 2 timer konversasjon, men øktene er ganske like, men med forskjellige lærere. Så har vi lært noe?
Duolingo som starthjelp
Vi startet ikke på null. For 20 år siden gikk vi 3 kurs på "Aftenskolen" hjemme i Kristiansand, men har ikke lært oss mer, og har heller ikke i særlig grad praktisert det vi da lærte. Denne gangen har vi tatt det ganske seriøst, og har siden november brukt app'en "Duolingo" for å komme i gang igjen. Det beste med app'en er at den minner deg HVER DAG på at du må gjøre dine 10 minutter med øvelse. Mange ganger har det blitt mer, men noen dager har jeg ikke hatt tid eller overskudd. Noe annet bra med app'en er at den repeterer ord mange ganger, og du må både lese, skrive og får høre ordene. Vi kommer faktisk til å fortsette å bruke den, selv om den selvfølgelig har svakheter i forhold til oversettelser og nyanser i hvordan språket faktisk er. Men det får vi på språkskolen.
3 avgjørende ferdigheter for å kunne gjøre seg forstått og forstå
I følge vår eminente lærer Agnese (som forresten er "avhoppet" advokat) er det 3 særlig viktige ting man må kunne for å forstå og gjøre seg forstått på italiensk:
- Preposisjoner
- Pronomen
- Passato prossimo (en av MANGE verb-former i tillegg til presens)
Vi har brukt en uke på preposisjoner. Det er fremdeles veldig vanskelig. Italienske preposisjoner kan IKKE oversettes til norsk. Når vi for eksempel på norsk bruker "til", bruker man på italiensk "a", "da", "per", "in" eller "di". Vi må bare lære oss i hvilke situasjoner man bruker de ulike preposisjonene, og hvis vi bruker feil, bytter setningen fullstendig mening. Det italienske ordet "di" kan bety "til", "av", "fra", "tilhørende".
SÅ: VI MÅ PUGGE!!!
Og vi må gjøre lekser. Så denne helgen skal jeg skrive og systematisere alle notatene mine, og lese høyt for meg selv riktige setninger, med korrekt bruk av preposisjoner, gang på gang på gang. Forhåpentligvis fester det seg etter hvert. Når vi kjenner igjen pronomen og preposisjoner, er det å lære seg flere og flere ord, både substantiv, verb, adjektiver og adverb. Det står en del tusen ord igjen å lære.
Undervisning i liten gruppe
For meg som rådgiver på en videregående skole er det å gå på skole igjen en utrolig interessant erfaring. Til vanlig jobber jeg jo på Kristiansand katedralskole Gimle, og der bruker vi av og til undervisning i "liten gruppe" for elever som strever med et fag eller med språk. I utgangspunktet er dette en betegnelse innenfor spesialundervisning.
Forrige uke var vi 7 elever i italiensk-gruppen her (3 fra Norge, 2 fra Australia, 1 fra Japan og 1 fra Frankrike). Denne uken har vi vært 4. Jeg har opplevd det utrolig mye mer effektivt, med større læringsutbytte, når vi har vært kun 4. Neste uke blir det bare Christian og jeg, da de andre er ferdige med sine kurs. Det blir interessant om dette blir enda bedre, eller om vi mister viktige momenter de andre har bidratt med. Kommer tilbake til dette om en uke eller 2.
Blir litt motløs
Ganske mange ganger disse to ukene har jeg følt meg litt dum. Særlig når jeg ikke forstår, og det virker som alle de andre forstår. Og så ler de, for det var noe morsomt. Og jeg må spørre Christian hva det betød, og kanskje jeg likevel ikke skjønte det. Men sånn er det vel. Jeg lærer vel noe, selv om det går langsomt, og må bare tåle følelsen av å være litt dum, eller i hvert fall føle at jeg er dum. Men jeg skal ikke gi opp. Avslutter med en setning Dag Otto Lauritsens pleier å si:
"Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lengre tid!"
 |
| Christian og Pascal |
  |
| Le nostre buonissime e bellisime insegnante, Francesca e Agnese |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar