4 små påskefilmer

Skrevet av Siren
Påsken for oss her i Todi i Umbria har vært ganske opplevelsesrik, med dagstur til Roma, besøk av eldstedatter Henriette og en venninne av henne, dagstur til Assisi, sightcyclingtur til Spoleto, topptur på MTB til Monte Martana, katolsk messe med korsvandring gjennom byen, tur til fossefallene i Marmore (Cascade delle Marmore), samt konsert i det som betegnes som verdens minste teater, Teatro della Concordia)!

Her er noen korte videosnutter fra 4 av disse (for oss) begivenhetene:

På MTB til Montana Martana (1100 moh). Jeg ble både sliten og ganske så motløs underveis.

Teatro della Concordia:

Fossefallene i Marmore (hvor de stenger fossen (iallfall nesten) etter hvert:

Påskevandring i Todi:

https://www.facebook.com/150891532251379/videos/157682838238915/

Turist i Assisi

Gøy på plassen foran kirken til Frans av Assisi.

Skrevet av Christian
Vi har fått besøk fra Norge. Det er veldig stas å ha eldstedatter Henriette og en vennine her noen dager. Vi synes det er fint her vi bor og det er gøy å vise frem byen vår, Todi.

Men alle her sier at vi må dra til Assisi, for der er det virkelig fint. Så igår dro vi dit alle fire, og var turister. Her er en haug med bilder, så kan du selv se om det er riktig som de sier.

Basisica di San Francesco di Assisi. På innsiden er de fantastiske veggmaleriene.

Italienske farger.

    

Det er egentlig to kirker oppå hverandre. Dette er den øverste. De ble bygget på bare ti år,
mens det tok 80 år å male fresker på alle veggene.

Den underste kirken.

Venter på lasagne med broccoli.

En liten sykehusvisitt

Så ble det en tur til det lokale sykehusets legevakt, etter 9 dager med kontinuerlig hoste og trang hals med pipende pust. Vet ennå ikke om det skyldes et virus, forverring av astmaen eller allergi, men plagene ble så store med nesten ingenting søvn om natten, for hosterefleksen setter inn med en gang jeg legger meg ned. Kroppen er sliten og magemusklene kaputt.

Men hvordan få konsultasjon hos lege i Italia?
Jeg oppsøkte skolen vi har gått på for å spørre om råd. I Italia, som i Norge, har alle en fast lege, en "familielege", så jeg ble derfor anbefalt å heller dra til det lokale sykehuset i Pantalla. Så det gjorde jeg, på morgenen, alene, og bare sendte en sms til Christian, som endelig kunne sove litt uten å bli holdt våken av min hosting.

På sykehuset henvendte jeg meg i en informasjonsdisk, og hun klarte å forstå mitt behov og jeg klarte å forstå at jeg måtte inn en annen inngang på andre siden av sykehuset, en legevakt, altså.
På legevakten så det litt likt ut som i Norge, men ingen å henvende seg til. Det var 4 andre personer der, så jeg satte meg bare ned å prøvde å se på plakatene rundt meg  for å finne ut hvordan systemet fungerte. Jeg skjønte det ikke. Det kom inn en mann etter meg, og han ringte på en knapp, det kom en mann ut, og de gikk sammen videre inn. Ok, så prøvde jeg på det samme. Jeg hadde forberedt meg ved å skrive ned på italiensk hva som var tilstanden min og hva jeg hadde behov for å finne ut. Men mitt første spørsmål til mannen som lukket opp var: Snakker du engelsk? Han bare svarte nei og ropte på en annen. Takk og pris at det var en annen som kunne snakke litt engelsk. Han lignet i klærne på en norsk ambulansearbeider, men han registrerte meg via passet mitt og helfo-kortet, så ble jeg hentet av en god og trinn dame, som ble min "følgesvenn" gjennom prosessen. Hun kunne IKKE NOE engelsk.

Hvis det har vært vanskelig å kommunisere i butikker, restauranter og på gata, var det 10 ganger vanskeligere å skulle kommunisere om helsesituasjonen på et sykehus. Legen kunne litt engelsk. Jeg prøvde å forklare situasjonen min, men det er mye som ikke blir sagt når ordforrådet er så lite. Legens første gjetning var at det skyldte sypress-allergi! Jeg har aldri fått påvist noen allergier tidligere, men har hver vår lurt på om jeg er allergisk fordi jeg har symptomer på det. Ironisk hvis det viser seg at jeg har sypress-allergi og drar til det landet i verden hvor det er flest sypresser akkurat i sypressenes pollensesong! Men jeg vet ikke om det er det. Min egen teori er at det er et virus som irriterer luftveiene så mye at bronkiene bare snurper seg. Fryktelig ubehagelig og veldig tungt å puste.

Ok. Damen tok noen blodprøver. Legen lyttet på meg, og så ble jeg vist inn på et rom. Damen ga meg en tablett og satte på meg en maske som det kom en slags damp ut av. Jeg skulle trykke på en rød knapp når den var ferdig, så skulle hun komme inn igjen.
Ferdig?! Hvordan skulle jeg vite at den var ferdig? Det tok sikkert en halv time, og usikkerheten kom sigende på mange ganger. At jeg ikke spurte om det tok 10 minutter eller 1 time! Hun kom inn av seg selv uten at jeg trengte å trykke på noen knapp. Så kom det en mann med en rullestol. Han skulle transportere meg til røntgen. Det var ikke snakk om at jeg skulle gå selv. Veldig rart. De tok røntgen av lungene og jeg ble trillet tilbake. Jeg skulle vente der på rommet på svaret.

Jeg ventet, og ventet, og ventet. Og usikkerheten kom sigende igjen. Har de glemt meg? Etter en time stikker jeg hodet ut av døren. Jeg ser damen, og spør om jeg skal fortsette å vente. Det skulle jeg. Og til slutt henter hun meg og vi går inn til legen igjen. Alt ser fint ut, men de har jo ikke svar på blodprøvene ennå. Legen tror fremdeles det er en allergi, men diskuterer med damen, og med en annen mann som lignet en ambulansesjåfør. Det var umulig for meg å skjønne yrkene deres ut fra klærne. Hvem er sykepleier? Hvem er lege? Hvem er skretær? Hvem er portør?

Selv om jeg ikke fikk svar på alt jeg lurte på, fikk jeg i hvert fall avkreftet at det var en bakteriell infeksjon som krevde antibiotika, og det var vel det som var mitt hovedspørsmål. Hadde vært kjipt å gå lenge med en lungebetennelse som kunne vært kurert på noen dager.

Jeg fikk med meg et papir. Takk og pris. Da kunne jeg i hvert fall bruke tid på å oversette når jeg kom hjem. Og jeg ba om å få noe som dempet hosten, så jeg tror han skrev det på dette papiret. Og dette papiret tok jeg med til apoteket hvor jeg fikk kjøpt noen tabletter (vet ennå ikke hva slags virkestoff det er i det) og noe mer. Og så fikk jeg kjøpt mer Ventolin. Her er det resptfritt, og det var en lettelse, for jeg ville gått tom med den ene dåsen jeg har med meg etter storforbruket den siste tiden. Ellers har jeg jo kun brukt Ventolin før harde økter.

I natt har jeg sovet bedre. Hostet litt, men noe mindre. Skal gå på tabletter i 5 dager og bruke Ventolin ved behov. Prøver å sykle litt, men bare rolig. Så ser frem til jeg er i form til en hardøkt igjen.

Venting, venting, venting, og usikker på hva som skjer.

Dette kom jeg hjem fra fra sykehus og apotek. Får se hva jeg bruker.

Matlaging på italiensk - con Fiorenza

Skrevet av Christian
Vi har vært på matlagingskurs med en fantastisk dame som heter Fiorenza. Sammen med mannen Ricardo og datteren Miryam laget hun en uforglemmelig kveld for oss og vår tyske medstudent, Jana.

Vi fikk sannelig tre ting på én gang:

• et kurs i det italienske kjøkken
• et herlig treretters måltid
• og tillegg - mer språkopplæring enn vi får på en hel skoledag.

Menyen besto av gnocchi (laget fra bunnen) med en tomatsaus med salsiccia og karbonadedeig. Deretter Straccetti med ruccola og nøtter og til slutt fagettini med eple til dessert, ledsaget av lokal vin og helt til slutt: Grappa, Strega og Centerbe (urtedrikk m 70% alkohol!).

Jeg har laget en video, tekstet på både norsk og italiensk.

Siren, Fiorenza, Ricardo, Jana og Christian.

Stracchetti al salvia

Fagettini con mele.

Gnocchi al ragu con salsiccia.

Salute!

Centerbe - 70% alkohol.

"Du rykker tilbake til start!"

Skrevet av Siren

4 uker på språkskole er over. Så hva nå?

Jeg har bestemt meg for å begynne på nytt! 
Jeg skal starte på side 1 i nybegynnerboka. Jeg har til og med gått enda et skritt lenger bakover enn det og kjøpt meg en billedbok for barn. Tror den blir nyttig 😅😕

Nyttige ord!

Grammatikkunnskapene mine ligger langt foran ordforrådet mitt. Da blir det faktisk vanskelig å snakke. Vi stotrer og famler nesten mer nå enn vi gjorde for et par uker siden, for vi tenker på å bruke riktig kjønn på substantivene, riktige endinger på verbene, riktig bruk av preposisjonene, riktig setningsoppbygning, riktige pronomener, riktig plassering av direkte og indirekte objekt (som står helt annerledes plassert enn i norsk språk!), og så bare stopper det helt opp! Det å kunne grammatikken blir egentlig en barriere for å snakke.

Konklusjon: Det tar tid å lære språk!
Språk er ikke noe man kan lære ved skippertaksjobbing. Dette har jeg hørt fra språklærere på KKG mange, mange mange ganger, ofte i samtale med elever som strever med språkfag. Nå har jeg virkelig erfart det, og jeg skal virkelig vise forståelse for elevene mine når de snakker om hvor vanskelig de synes det er med engelsk eller tysk eller fransk eller spansk. Men jeg vet også at det går an, og jeg har gjort meg opp meninger om hva som må til for at jeg faktisk skal videreutvikle meg.

Piano! Piano!
4 uker sammenhengende på språkskole har vært litt for mye. Språkkunnskapene har ikke fått tid til å modnes før nye momenter har blitt lagt til både innenfor grammatikk og vokabular. Nå skal vi fortsette på egenhånd, men det er veldig aktuelt å melde seg på en uke til etter at vi har jobbet på egenhånd noen uker.
Jeg tenker at det hadde vært bra å delt de 4 ukene opp i bolker med pause mellom, f.eks. 2+2 eller 2+1+1, nettopp for at ting skal modnes og brukes, og kanskje til og med feste seg i hukommelsen, og til slutt automatiseres. Det er en lang vei. Men selv om jeg syns det er kjempevanskelig og jeg fikk helt jernteppe for ALT i dag, som var vår siste skoledag, så syns jeg det er gøy.

Og jeg vil fortsette!
Ci vediamo! 

Siste time med Agnese, en fantastisk lærer! Vi spiller ordspill :-)

Den nye dagsrytmen

Skrevet av Siren
Dagsrytmen i Italia er IKKE som i Norge, verken den offentlige eller den personlige.
For eksempel var det helt UHØRT å skulle ha middag FØR kl. 20 da vi skulle spise sammen med studenter og lærere. Men akkurat middagstid kl. 20 (eller senere) har vi for så vidt praktisert i mange år også hjemme i Norge. Det har liksom passet vår livsstil. Det er siestaen som er veldig annerledes.

Mye styres av siestaen, som stort sett varer fra 13-16. I Todi er da alle butikker stengt, som bokhandler, apotek, turistkontor, klesbutikker. Folk går hjem for "pranzo" (=lunsj). Kl. 13 er det stor trafikk av av biler og busser i de smale gatene i den knøttlille byen, som skal hente skolebarna. I større byer, og i hvert fall i byer som Roma og Firenze, er det mange som jobber fra 8-16 (eller 17 eller 18), men i mindre byer er siestaen fri. Vår skoledag har vart fra 9-13. Etter skolen har vi noen ganger hatt behov for å kjøpe et eller annet, men alt er stengt. Bortsett fra pizzeria'er og barer (=kafeer). Her kan vi få vår cappucino og en "cornetto con crema" hvis vi vil.
Til gjengjeld så har da butikkene gjerne åpent fra 16-20.30, også innefor bymuren.

Til lunsj har vi ofte kjøpt pizzastykker på "Dige's", en populær pizza-bar som også brukes av skoleungdommer. Så det er ofte lang kø her, men pizzaen er så god at det er verdt å vente noen minutter 😆 Og den er billig!
Vel så ofte har vi bare gått hjem etter skolen og spist enten varm lunsj, som en enkel pastarett, eller bare noe skiver eller korn med yoghurt hvis vi skal ut å trene en tur.

Den perioden vi har vært her har vært preget av MYE regn og kulde, så det har ikke blitt så veldig mange sykkelturer. Da består vår "siesta" av en del jobbing. Christian har laget seg et kontor av et nattbord og en hylle fra et klesskap, og kontorstol av en spisestol med en stor pute på. Som hjemme jobber han egentlig til alle døgnets timer, og er flink til å utnytte tiden. Denne uken har vi begynt på skolen kl. 10, så da har han gjerne jobbet halvannen time før skolen.

Middag er altså ofte i 20-tiden. Men hvis vi skulle være sultne før, og vi ikke har særlig mat i hus, så er det INGEN restauranter som åpner før 19.30, så da er det bare vente til de åpner :-)

"Dige's pizza". Har blitt en del pizzastykker herfra. Og flere kommer det til å bli!

Christians kontor. ingenting i ideelle mål og størrelser, men det funker :-)

Sirens "kontor" (på solskinnsdager vel og merke! Og de har det vært få av.)

Det har vært mye regn, og regnværsturene har kanskje ført til at jeg er kraftig preget av astma og luftveisplager om dagen.

På sykkeltur med en 78-åring!

Skrevet av Siren
Forrige søndag skulle vi egentlig syklet et lokalt sykkelritt, men så avlyste de 10 minutter før start fordi det regnet!!! Men vi fikk noe ut av det likevel. En av arrangørene fortalte nemlig at de var en gjeng som skulle sykle sammen tirsdag kl. 15, og vi kunne være med 😆😊

Jippi! Endelig en sykkeltur sammen med noen og anledning til å snakke sammen på en rolig langtur.

"Gamlegutta" i Todi på tur med "ungdommen" fra Norge

Men neida! Det skulle ikke bli noen rolig langtur. Vi kom til den lokale bensinstasjonen som var oppmøtepunkt 1 minutt før 15, og da var det bare bånn gass avgårde. Ikke noe snikksnakk før start, eller snakk om å vente på om det kom flere. Og allerede i første bakke skjønte jeg at dette ikke ble noe "kjære mor" med pratepuls og tid til å tenke ut enkle italienske setninger.

Det var maks opp ALLE bakkene, og her er gjerne bakkene 4-5 km. Men de spurtet også i 150-meters-bakker. Heldigvis ventet de på toppen på sistemann, og heldigvis var ikke jeg sistemann! Jeg la all min stolthet i å IKKE være sist. Tenke seg til at de skulle måtte vente på en norsk dame, som sinket de på turen sin. Nei takk! Det skulle jeg ikke være.

Og da de etter hvert så at vi hang med, tødde de litt opp og turte å snakke til oss. Yngstemann Lamberto på 56 fortalte stolt at eldstemann Giancarlo var 78! Jeg holdt på å dåne. Sinnsykt sterk, atletisk og foran meg i alle bakkene. Stemningen i gruppa ble god, med latter og prat, og det ble faktisk enda bedre da Christian plutselig tråkket av hele pedalarmen. Da ble det en pause, og da vi skulle til å sykle igjen, hadde Gianfranco punktert, så pausen ble enda lenger.

Det ble altså en utrolig hyggelig og ikke minst morsom sykkeltur! Jeg satt faktisk og smålo for meg selv over "kranglingen" de imellom, og over måten de trente på, som for meg var helt fremmed. Men jeg var temmelig gåen etterpå! Og det med "pensjonistgruppen". Tror ikke jeg tør prøve meg på tur med folk på egen alder hvis dette er standarden.
De sykler sammen hver tirsdag og torsdag (hardt) og rolig på lørdager, hvis det IKKE regner, da. Det blir nok flere turer med gjengen ;-) Må bare ta disse treningene som "bedriftsritt".

Bra trøkk i bakkene. Men jeg skulle IKKE slippe!

Strava som sosialt medium
Flere av syklistene bruker Strava (en app for å registrere trening og følge andre syklister). Til og med Giancarlo på 78 bruker Strava! I tiden før vi reiste nedover har jeg søkt opp syklister i Todi-området og begynt å følge de. Det gir en mulighet for kontakt, og jeg har nå fått mange italienske følgere som følger meg tilbake på Strava. Og da vi traff gjengen, var det faktisk en som visste navnet mitt uten at vi hadde hilst på hverandre. Hyggelig og nyttig :-)

Så ble det faktisk litt prat, ispedd litt gestikulering, i de rolige partiene.

Oppdaget nye sykkelveier med nydelig utsikt, her mot Montecastello nærmest og Todi i bakgrunnen.

Giancarlo på 78 år leder an!

Teknisk uhell og hyggelig prat :-)

Vi kom hjem i det solen gikk ned, men også her blir dagene lengre og lengre dag for dag.

Ingenting går av seg selv!

Skrevet av Siren
TGIF!!! 
Selv i Italia er det sinnsykt godt det er fredag! Det har vært travle dager med en del frustrasjon, men også med sosiale oppturer :-)

Første tur i shorts, i nydelige omgivelser.

"Sosialhjelp"
Utlendinger trenger sosialhjelp! Ikke i form av penger, men i form av mennesker som snakker med dem, både for å lære språket, kulturen, og rett og slett bare for å være sosiale. Tipper dette gjelder vel så mye i Norge som det gjør i Italia, men vi opplever i hvert fall nå hvor vanskelig det kan være å få relasjoner til mennesker utover lærerne, som vi jo betaler for å undervise oss. Og hvor lett det er å bare snakke norsk med hverandre, og hvor vanskelig det er å ta seg tid til å sette seg ned med leksene og helst øve utover leksene.

SÅ, vi må gjøre noe aktivt selv! Og det har vi prøvd. Denne uken har vi både vært på sykkeltur med en gjeng eldre, men sinnsykt spreke, lokale syklister (eldstemann var 78 år!!!), og vi har hatt to middagsbesøk, først av Jana, en medstudent på bare 24 år, så av Patricia og Nelson, som jobber med utleie av leiligheter i Todi. Men dette må jeg si mer om i et annet blogginnlegg.

"Leksehjelp"
Det er tøft å være elev. Det er faktisk vanskelig å prioritere tid til lekser, på tross av at vi har lyst til det og på tross av at det er et stort mål å lære språket. Christian jobber mye om dagen (redigerer film), jeg jobber litt, begge sykler, men ikke alltid sammen, og noen ganger bare MÅ jeg se noe norsk tv via GET-app'en.
Kunne trengt en mamma som maste litt, kanskje??
Som regel klarer jeg leksene når jeg setter meg ned med dem. Det er mer det å prioritere tid på dem. Så jeg må nok bli litt strengere med meg selv og bruke enda mer tid på lekser, og kanskje gjøre ting smartere, for å få litt mer progresjon. For eksempel tenke ut setninger jeg skal bruke i situasjoner FØR jeg kommer i situasjonene, så slipper jeg å bli redd for å si feil og deretter trekke meg ut av hele situasjonen. For eksempel å tenke italiensk når jeg sykler, eller at Christian og jeg snakker italiensk sammen hjemme eller på sykkeltur. Vi prøvde det faktisk en dag, og snakket kun italiensk en hel sykkeltur på 2 timer! Det gikk an! Vi måtte bare bruke andre ord, og kanskje flere, når vi ikke kunne det ordet vi ville bruke.

Nei. Vi kan ikke regne med verken "sosialhjelp" eller "leksehjelp". Skal vi få til språk og sosialisering, må vi prioritere å bruke tid på det. Det er ganske utfordrende, men vi satser på å få det til. Likevel er det sinnsykt deilig at det er fredag! Taco og gullrekka får bli Spagetti og Rai1.
God helg!